Et selskap kan beslutte utdeling av utbytte, typisk ved at en andel av årsoverskuddet går til utbetaling til aksjonærene. For noen investorer er utbytte en vesentlig årsak til at de investerte i selskapet. For andre er utbytte sett på som noe som forhindrer investeringer i innovasjon, forskning og utvikling. Dette varierer fra land til land og fra selskap til selskap. Big Tech er selskap som er kjent for ikke å betale utbytte, mens selskaper innenfor olje og telekom ofte gjør det.
Utbytte må godkjennes av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan imidlertid gi styret fullmakt til å fatte beslutning om utbytte. En slik fullmakt kan tidligst gis samtidig med godkjennelse av årsregnskapet for foregående år og den kan ikke ha en varighet lenger enn til neste ordinære generalforsamling.
Norske aksjonærer må betale skatt på utbytte, og satsene fra 2022 er som følger:
- En norsk personlig aksjonær betaler 35,2 % av det utbyttet som mottas (dvs. 22 % oppgrosset med en faktor på 1,60)
- Et norsk selskap underlagt fritaksmetoden må normalt inntektsføre 3 % av utbyttet som igjen beskattes med 22 %, slik at effektiv skattesats blir 0,66 %
For utbytte til norske selskaper i samme skattekonsern skal det imidlertid ikke betales skatt. Det gjelder detaljerte regler for når selskaper er i samme skattekonsern, og i utgangspunktet er dette tilfelle når morselskapet i konsernet eier mer enn 90 % av aksjene i datterselskapet, og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret. Utenlandsk morselskap likestilles i visse tilfeller med norsk morselskap, men dette er regler som må sjekkes om det er utenlandske selskaper involvert.
Tilbakebetaling av skattemessig innskutt kapital regnes imidlertid ikke som skattepliktig utbytte. Det er derfor viktig å holde kontroll på hva som er innbetalt og eventuelt tilbakebetalt pr. aksje. Innskutt kapital følger den enkelte aksje og ikke aksjonæren, og dCompany hjelper deg derfor å holde kontroll på hva dette beløpet er ned til enkeltaksjer som er sporbare.
For utenlandske aksjonærer er reglene annerledes. Norge kan beregne kildeskatt på utbytte til enkelte land, og selskapet selv er i utgangspunktet ansvarlig for å inndrive og betale denne. Også her er det viktig å holde kontroll på hva som er innbetalt kapital pr. aksje siden denne normalt kan tilbakebetales uten at kildeskatt utløses.
Utregningen av hva utbyttet skal være per aksjonær er normalt enkelt, men det kan også være krevende dersom det er mange aksjonærer og ulike aksjeklasser i selskapet.